Dativformer i stedsnavn på Hofoss

 

I alfabetisk rekkefølge har vi Bækka, Dala, Damhauga, Damma, Gammelstu’n, Hælvarstu’n, Høgda (på Hokkåsen), Kroka, Kvennhauga, Nerbu’n, Nordstu’n, Slettkjøla, Tanga, Tæsstu’n, Åfloen. Kanskje også Rya og Snuru…

 

Ved første øyekast kan man få inntrykk av at dette bare handler om at navnene står i bestemt form entall: Nordstu’n og Kroka. Men det er nok ikke bare det om å gjøre, for i bestemt form entall (og bare det) ville endelsene ha blitt de motsatte: Nordstua (hunkjønn) og Kroken (hankjønn). Forøvrig ville bestemt form alene ha gitt Bækken, Dalen, Damhaugen, Dammen, Åfloa eller Åfloet, osv. Det er altså noe mer enn bestemt form som er ute og går her, og det er dativformen.

 

Bruken av denne spesielle språkformen henger igjen fra tida nordmenn snakket gammelnorsk (norrønt), dvs. i middelalderen, før dansketida og andre påvirkninger omformet det norske språket helt. Gammelnorsk hadde helt andre regler for språkbruk enn det vi har idet norske språket i dag. Reglene var nesten de samme som de vi finner i moderne høytysk, blant annet denne dativformen. Det var rett og slett en regel at satte man en preposisjon (i, oppi, på, ved, etc.) foran navnet på tingen eller stedet, så fikk det en helt spesiell endelse, både i entall og flertall.

 

Interessant nok har dativformen levd videre i norske dialekter, selv om det offisielle språket i tidas løp har kvittet seg med den. Og vi finner den altså i forholdsvis mange stedsnavn på Hofoss den dag i dag. Det vi i moderne norsk ville ha uttrykt som ‘på Kvennhaugen’ ble uttrykt som ‘på Kvennhauga’. ‘Nedi Dalen’ ble uttrykt som ‘nedi Dala’. I stedenfor å si «jeg tar meg en tur opp til Nordstua», ble det sagt «jeg tar med en tur opp til Nordstun», og så videre.

 

Vi har antakelig ingen eksempler på dativformer i flertall i stedsnavn på Hofoss, men hadde vi hatt en flertallsform av berg, Bærja eller Bærga (bestemt form), ville vi i dativ flertall kunne ha sagt oppi/under Bærjom eller Bærgom. Derav også navnet Bergum, som vi finner noen steder i landet.

 

Trenden er at denne dativformen blir mindre og mindre brukt i norske dialekter, og dermed har vi nok et argument for å ta vare på disse navnene nå.

 

* * *

 

Takk til Trond Nordby, som satte meg på sporet av dette språklige særtrekket ved stedsnavn på Hofoss.

 

Av Erlend Strand

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.