{"id":875,"date":"2020-01-04T15:41:48","date_gmt":"2020-01-04T14:41:48","guid":{"rendered":"http:\/\/172.105.75.139\/?page_id=875"},"modified":"2020-01-04T15:47:29","modified_gmt":"2020-01-04T14:47:29","slug":"hofossdagen-2016","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/?page_id=875","title":{"rendered":"Hofossdagen – 2016"},"content":{"rendered":"\n

Hofossdagen ble arrangert 25. juni<\/strong><\/p>\n\n\n\n

HOFOSS I VERDA<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Trond Nordby<\/em><\/p>\n\n\n\n

(I)<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sten 2015 hang en plakat p\u00e5 Blindern: \u00abFinn din\nframtid\u00bb. Hadde appellen v\u00e6rt retta til den eldre garde, kunne det like gjerne\nst\u00e5tt \u00abFinn din fortid\u00bb. I l\u00f8pet av aldringa har i hvert fall mi interesse for\nfortida \u00f8kt. I 1965 reiste jeg til universitetet i Oslo, men hjertet blei att\np\u00e5 Hofoss. I ett \u00e5rs tid, med en del avbrekk, har jeg skrivi p\u00e5 boka om\noppveksten i \u00abet skogholt i utkanten av Kongsvinger\u00bb, slik en ansatt i\nSparebanken Hedmark omtalte grenda v\u00e5r. Ved hjelp av tilgjengelige kilder har\njeg g\u00e5tt bakover i tid. Med referanse til Tore Hansens omslagsbilde p\u00e5 boka\ngav jeg meg i kast med ei lang nattevandring<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste garden p\u00e5 Hofoss vart rydda mellom 800 og\n1050. F\u00f8r det streifa trolig en og annen veidemann rundt om i skogene her\noppe.  F\u00f8rst p\u00e5 1400-tallet m\u00f8ter vi en\nnavngitt person, Halsten Arness\u00f8nn. To hundre \u00e5r seinere trer Giertru, B\u00e5rd,\nGullich og Siffuer fram. Alle bodde p\u00e5 garden kalt Hoffaass<\/em>. Enda tidligere tok landskapet form etter hvert som\nisbreen smelta. Jeg tok med et par geologer hit. De mente havet p\u00e5 det h\u00f8gste\nslo inn mellom T\u00e6sstufallet og \u00c5flodammen. Langs \u00c5floen og Smestadberget er det\nmye gneis <\/em>og gabbo <\/em>etter endemorena som strakk seg fra Rafjellet. Jorda i\nsamtlige gardsbruk er god, med \u00abmarin avsetning\u00bb. Best er den p\u00e5 Mj\u00e6rn\u00b4ru, der\ndet knapt fins en stein i \u00e5keren.<\/p>\n\n\n\n

(II)<\/p>\n\n\n\n

Etter forslag fra Bj\u00f8rn Smith Simonsen fikk denne boka\ntittelen \u00abHofoss i verda\u00bb. Tittelen synes kanskje \u00e5 v\u00e6re i overkant pretensi\u00f8s,\nmen grenda speiler tunge historiske trender. Jorda og skogen er drevet som p\u00e5\nde fleste andre steder.  Etter hundre\u00e5r\nmed stillstand slo halvmekaniseringa<\/em>\ninn i landbruket. Hesten var fremdeles brukt til \u00e5 trekke mekaniske sl\u00e5maskiner\nog h\u00f8yriver. I neste omgang kom ei helmekanisering<\/em>\nmed traktor og sj\u00f8ldreven skurtresker. Her\ntreffer lokalhistoria de tunge trendene. Bare takta og omfanget varierer.<\/p>\n\n\n\n

Tilsvarende er det sj\u00f8lsagt mye lokal koloritt.\nRomjula 1965-66 kom jeg heim fra Universitetet og l\u00e5nte hest og slede p\u00e5\nMj\u00e6rnru\u00b4. Etter ett \u00e5r i byen var nostalgien blitt s\u00e5 sterk at jeg m\u00e5tte<\/em> kj\u00f8re kanefart. Men romantikken\nuteblei. B\u00f8ndene s\u00e5 ikke lenger noen grunn til \u00e5 briske seg bak feite\ngamper\u00e6ver. Uta unntak kj\u00f8rte alle \u00abGr\u00e5tass\u00bb \u2013 \nbortsett fra jeg. Dur og skarpe frontlys kl\u00f8yvde romjulsm\u00f8rket, og lufta\nfyltes av skremte vrinsk fra en hest som var n\u00e6r ved \u00e5 \u00abfluge ut\u00bb. Ekvipasjene\nbar preg av den nye tida. Folk satt ikke i tunge ulveskinnspelser, men i\nglorete boblejakker. Tilsvarende opplevdes andre steder. I hvert fall var overinvesteringa i traktorer allmenn.<\/em><\/p>\n\n\n\n

 I boka legger\njeg st\u00f8rst vekt p\u00e5 det f\u00f8rste \u00abhamskiftet\u00bb, som kom seint til Hofoss. Men det\nf\u00f8rte med seg noen av de st\u00f8rste endringene i nyere tid. Det gamle landbruket,\nslik det var drivi i \u00e5rhundrer, krevde samarbeid<\/em>.\nF\u00f8lgen var tettbygde tun. P\u00e5 side 50 i boka er ei skisse av \u00abklyngetunet\u00bb Hofaas<\/em> anno 1863. Opphavet til tunet var\nden garden vi i dag kaller \u00abGamlestun\u00bb og \u00abKompanigard\u00b4n\u00bb, som med \u00e5ra vart\ndelt opp i fleire enheter.<\/p>\n\n\n\n

(III)<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 klyngetunet kjenner vi att forfedrene v\u00e5re. Noen\nlot etter seg fotografier, slik Ole Olsen (f. 1804) gjorde. Et annet navn, Arne\nGundersen p\u00e5 Tosstenstun (f. 1810) var oldefar til Hans Otto og Gunnar Strand,\nmin egen og Inger Johannes tippoldefar og tipp-tippoldefaren til Sonja (Berg).\nFlere kunne v\u00e6rt nevnt. Nesten hele Hofoss bodde p\u00e5 dette klyngetunet, mens\nMj\u00e6rnru\u00b4 hadde eget tun.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r sl\u00e5maskinen kom, gikk drenger og dagl\u00f8nnere fra\ngard til gard og slo med lj\u00e5. F\u00f8r h\u00f8yrivene trengtes flere kvinnfolk til \u00e5 rake\nenn det det enkelte husholdet r\u00e5dde over. Med h\u00f8yrivene var det tilstrekkelig\nmed den mindre arbeidskrevende etterraksten. Amtmannens fem\u00e5rsberetning fra\n1835 slo fast: \u00abI Almindelighed udf\u00f8res Jordbrugsdriften af Bonden selv, hans\nB\u00f8rn, faste Tjenere og Husm\u00e6nd, dog benyttes ogsaa, is\u00e6r i Aandtiderne og ved\nnye Oprydninger, fremmede Dagleiere.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Salgsjordbruk og\nproduktspesialisering \u2013 med \u00f8kt vekt p\u00e5 kj\u00f8tt og melk \u2013 n\u00e5dde Hofoss seint.\nMange impulser kom med den nye Finnskogvegen, bygd mellom 1860 og 1870. Aktiv\nsom p\u00e5driver var ogs\u00e5 landhandler Axel Larsen. I 1906 og 1907 tok han inn\nmindre mengder med timotei, r\u00f8d kl\u00f8ver og thomasfosfat. Trolig gikk omsetninga de f\u00f8rste \u00e5ra d\u00e5rlig. F\u00f8rst i\n1920 kunne han bestille st\u00f8rre partier, 5000 kg Kali, 7500 kg superfosfat, 5000\nkg Norgessalpeter og enorme kvanta r\u00f8dkl\u00f8ver. Utover p\u00e5 1920-tallet bestilte\nhan tilsvarende. Fakturaene indikerer alts\u00e5 at Axel bevisst stimulerte til\nkunsteng \u2013 og dermed \u00f8kt husdyrhold. B\u00f8ndene tok imot invitten. Etter teorien\ninvesterte ogs\u00e5 de i kostbare maskiner. Vi vet ikke n\u00f8yaktig n\u00e5r, men trolig\ntvangInvesteringene i maskiner og\ngjeld som skulle nedbetales, b\u00f8ndene til \u00e5 tenke langsiktig \u2013 og ikke som f\u00f8r i\nett \u00e5r om gangen. If\u00f8lge historikeren\nAndreas Holmsen utvikla bonden seg til \u00e5 bli forretningsmann<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

(IV)<\/p>\n\n\n\n

Fra andre halvdel av 1800-tallet og til v\u00e5re dager\ninntok butikken en sentral plass i dagliglivet. Da Axel Larsen d\u00f8de i 1950, tok\nThorbj\u00f8rn Olsen over. Innkj\u00f8pslaget, som n\u00e5 var starta p\u00e5 Kongsvinger, gjorde\nat han ikke, som Axel, tjente p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel og r\u00f8dkl\u00f8ver. Derfor tok han etter\nhvert inn sykler, mopeder, munnspill produsert i Kina og annet rask. Jeg h\u00f8rte\nofte folk klage over at han skodde seg p\u00e5 slikt skrot. I det hele tatt var\nagget mot kr\u00e6mmar\u00b4n sterkt p\u00e5 steder som hadde v\u00e6rt prega av sj\u00f8lberging.\nDerfor vart kr\u00e6mmar\u00b4n et fremmedelement.<\/p>\n\n\n\n

Kritikerne glemte nok at Thorbj\u00f8rn hjalp mange over\nkneika n\u00e5r inntekta falt bort ved sjukdom eller arbeidsledighet. Han svarte\naldri \u00abnei\u00bb om noen bad om \u00e5 f\u00e5 handle p\u00e5 krita. Da fant han fram blyant og\nblokk og noterte. Folk fikk betale n\u00e5r l\u00f8nna kom. Hvis ikke, satte han en strek\nover heile gjeldsposten. I dag lever folk i et meir anonymt forhold til store\nkjeder. Mangler de penger, m\u00e5 de bruke av kassakreditten eller ta opp kostbare\nforbruksl\u00e5n. Jeg har h\u00f8rt at fleire kj\u00f8pmenn rundt om opptr\u00e5dte slik Thorbj\u00f8rn\ngjorde.<\/p>\n\n\n\n

Andre kjernevirksomheter i mi tid var bakeriet (Baker\nBrandvold), m\u00f8lla (Viktor H\u00f8gberg) og herberget med kaf\u00e9 (Minda Rismoen). Jeg\nrekker ikke \u00e5 fortelle alle de muntre historiene jeg har om disse I stedet skal\njeg fortelle om Gubberennet i Ruslebakkteppa i 1921. Referat fra rennet stod i Glommendalens Social-Demokrat<\/em>, forl\u00f8per\ntil Gl\u00e5mdalen<\/em>. Referatet var nok ikke\nriktig p\u00e5 alle punkter. At det p\u00e5 et s\u00e5 lite sted som Hofoss m\u00f8tte fram 1000\ntilskuere for \u00e5 se ei slik tullete hopptevling, m\u00e5 ha v\u00e6rt en overdrivelse. Ved\n\u00e5 ta bort to nuller i tilskuertallet, kommer vi sikkert n\u00e6rmere sannheten.\nIf\u00f8lge referatet var arrang\u00f8ren Hofoss\nFotballforening<\/em>. Den foreninga har ikke jeg h\u00f8rt om. Det har vel heller\naldri bodd s\u00e5 mange p\u00e5 Hofoss at det lot seg gj\u00f8re \u00e5 samle elleve mann mellom\n18 og 35 \u00e5r til et fotballag. <\/p>\n\n\n\n

Hopplengdene m\u00e5ltes i mort- og nudllengder. Ei\nmortlengde var kanskje det kraftlause spranget morten gj\u00f8r n\u00e5r gjedda pr\u00f8ver \u00e5\nsluke den. P\u00e5 denne tida var sikkert ei nudl krum \u2013 og ikke rett, slik et\nEU-direktiv visstnok krever. Klassen over 50 \u00e5r vant Bernt Bergersen (\u00abDala\u00bb)\nmed b\u00f8rsemaker Berg p\u00e5 andre plass. Paul Flygind fra Hok\u00e5sen tok seieren i\nklassen 40-50 \u00e5r, mens Axel \u00abSvenske\u00bb, ogs\u00e5 han fra Hok\u00e5sen, fikk andre premie.\nIf\u00f8lge referatet hadde Axel smurt med \u00absvingolje\u00bb, slik at han m\u00e5tte st\u00f8ttes av\nto mann for \u00e5 komme over hoppkanten. Axel hadde nok tatt inn noe annet enn\nolje. Til daglig dreiv han skreppehandel og spedde p\u00e5 inntekta ved \u00e5 selge\nheimebrent og kondomer. Halvard Gjester vant klassa 20-40 \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

(V)<\/p>\n\n\n\n

Skal noen\nframheves spesielt, m\u00e5 det v\u00e6re far og s\u00f8nn\nAnton og Olaf \u00abMassen\u00bb Hofoss. Anton stod i spissen for det rike musikklivet fra slutten\nav 1800-tallet og til et stykke innp\u00e5 1900-tallet. I fjor snakka Inger Noer om balladene\nOlea, gift Gi\u00f8lstad, i 1864 sang for\nmusikksamler Ludvig Mattias Lindeman. Balladene blei raskt fortrengt av ny\nslags musikk. Den h\u00f8rte jeg for f\u00f8rste gang da unge fr\u00f8ken Arnesen (Sissel\nBarth) i 1948 spilte hos Hans og Karla Strand.<\/p>\n\n\n\n

En grunn\ntil skiftet var nok at Anton og milj\u00f8et rundt ham ruvet s\u00e5 sterkt at annen\nmusikk blei trengt til side. Hofosmusikken var forankret i de \u00f8vre sjikt av\nbondesamfunnet. Hva sm\u00e5k\u00e5rsfolk spilte og dansa til, veit vi ikke.\nDe nye tonene blei spredt via storgarder p\u00e5 \u00d8stlandet. I 1860-\u00e5ra dukka\ndet f\u00f8rste\nensemblet opp i Odalen, inspirert\nav Ursin-familien p\u00e5 Nes. Et tilsvarende sentrum var\nB\u00f8hn-familien p\u00e5 Eidsvoll. Ellers var Anton og\nkretsen rundt ham direkte p\u00e5virk av musikalske st\u00f8rrelser som kom p\u00e5 bes\u00f8k, som\nSverre Wilkens\nog Anders S\u00f8rensen. Sistnevnte hadde\nv\u00e6rt milit\u00e6rmusiker i\nKristiania. Da milit\u00e6rkarriera var over, gikk han ei kort tid i l\u00e6re hos Ole Bull. Han reiste rundt med fela og\nvegeterte p\u00e5 gjestmilde b\u00f8nder, og blei sv\u00e6rt tjukk. Da han spelte, sokk\nfela inn mellom tunge kjaker, og han levde seg slik inn i musikken at t\u00e5rene rant i strie str\u00f8mmer. Det var slik bestemor husket ham. If\u00f8lge ei overlevering rant\nt\u00e5rene slik at han stadig m\u00e5tte snu fela og t\u00f8mme den for v\u00e6ske. Fra\nn\u00e6rmilj\u00f8et var Kristian Haagensen Fj\u00f8ser (1824-1884)\nav de fremste. De siste \u00e5ra av livet sitt bodde han p\u00e5 Sagerud, og etter am er det\nbevart to valser og ei skamfert fele. Musikkgransker Ole M\u00f8rk Sandvik omtalte\n\u00abFj\u00f8ser\u00b4n\u00bb som \u00aben av v\u00e5re beste bygdekomponister\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge muntlige kilder starta Anton Arnesen Hofos sammen med landhandler Kolbj\u00f8rn Olsen fra Grue,\nHofosmusikken. Kolbj\u00f8rn spelte fl\u00f8yte. Om han deltok aktivt i ensemblet, veit\nvi ikke, men han skal ha l\u00e6rt Anton noter. I f\u00f8rste fase var disse med: Anton\nsj\u00f8l, b\u00f8drene Gunerius Aarstad og Gustav Olsen fra Nordstun og endelig \u2013 som\nunntak fra det sosiale elitepreget \u2013 \u00abFj\u00f8ser\u00b4n\u00bb p\u00e5 cello. Anton skal sj\u00f8l ha hatt rundt 40\ninstrumenter, og han trakterte de fleste av dem. H\u00f8gest satte han kanskje det\nsterke, brennevin og hester. Han var s\u00e5 glad i hesten at han if\u00f8lge Gunnar\nMandt tok den inn i stua s\u00e5 den kunne speile seg. Etter det jeg har h\u00f8rt, ville\nAnton l\u00e6re hesten \u00e5 spelle piano. Hvordan det da gikk med pianoet, kan vi lett\ntenke oss. Anton d\u00f8de i 1909 etter \u00e5 ha blitt hengende i t\u00f8mmene da hesten\n\u00abflaug ut\u00bb. Han blei s\u00e5 ille skadd at de blankskurte beinpipene stakk ut av\nkroppen der han l\u00e5 p\u00e5 d\u00f8dsleiet.<\/p>\n\n\n\n

Oliver Noer (f. 1883) har fortalt at en Hofosmusikken nummer 2 blei oppretta\nrundt 1900. Der spelte Oliver sj\u00f8l fiolin. Av andre medlemmer spelte\nAxel Larsen p\u00e5 sj\u00f8lbygd cello og bror hans, Ole Lunder (bestefar til Vidar\nLunder), p\u00e5 fiolin. Igjen var Anton krumtappen, og da han kj\u00f8rte seg i hjel, blei ensemblet oppl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

(VI)<\/p>\n\n\n\n

Olaf \u00abMassen\u00bb, s\u00f8nn til\nAnton, spelte trekkspell, skreiv romaner og dikt. Flere romaner blei gitt ut p\u00e5\nnorsk forlag. I 1915 solgte han garden, og emigrerte i 1924 til Canada. Der\nstarta han ei karriere som journalist, og publiserte nok en roman \u2013 p\u00e5 engelsk.\nDet kanskje best kjente diktet het \u00abFjeldsj\u00f8en\u00bb. Trond Aarstad, som nedstammer\nfra Gunerius Aarstad i den f\u00f8rste Hofosmusikken, har satt melodi til diktet.\nDen skal han spelle n\u00e5, p\u00e5 trekkspellet sitt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hofossdagen ble arrangert 25. juni HOFOSS I VERDA Trond Nordby (I) H\u00f8sten 2015 hang en plakat p\u00e5 Blindern: \u00abFinn din framtid\u00bb. Hadde appellen v\u00e6rt retta til den eldre garde, kunne det like gjerne st\u00e5tt \u00abFinn din fortid\u00bb. I l\u00f8pet av aldringa har i hvert fall mi interesse for fortida \u00f8kt….<\/p>\n

Continue reading<\/span><\/i><\/a> <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"templates\/template-onecolumn.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-875","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/875","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=875"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/875\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1407,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/875\/revisions\/1407"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=875"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}