{"id":880,"date":"2020-01-04T16:01:58","date_gmt":"2020-01-04T15:01:58","guid":{"rendered":"http:\/\/172.105.75.139\/?page_id=880"},"modified":"2026-03-14T18:03:21","modified_gmt":"2026-03-14T17:03:21","slug":"hofossdagen-2015","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/?page_id=880","title":{"rendered":"Hofossdagen – 2015"},"content":{"rendered":"\n

Program<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tema for dagen – Halvorstun Hofoss p\u00e5 1800-tallet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Inger Noers k\u00e5seri p\u00e5 Hofossdagen 27. juni 2015<\/em><\/p>\n\n\n\n

I den\nlille historieforeningen p\u00e5 Hofoss har vi s\u00e5 langt hatt mye \u00e5 ta av n\u00e5r det\ngjelder emner for Hofossdagen. I \u00e5r bestemte vi at tema skulle v\u00e6re hovedbygningen\n i Halvorstun, hvor jeg bor. Grunnen til\ndet er at huset er 200 \u00e5r i \u00e5r. Det er rart \u00e5 tenke p\u00e5 at huset fungerte i 1815,\nog at det fungerer for en moderne familie i dag etter mange oppgraderinger. Det\ner rart \u00e5 tenke p\u00e5 de som bygde det og de som har bodd og arbeidet her f\u00f8r oss.<\/p>\n\n\n\n

 Jeg skal fortelle om huset, men ogs\u00e5 litt om hvordan det var p\u00e5 Hofoss i 1815. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\/
Halvorstun
Foto: Inger Noer<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"\/
Det var stort framm\u00f8te
Foto: Thor Olsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hvordan\nvet jeg at huset er 200 \u00e5r? Strengt tatt vet jeg ikke det, men jeg vet at\nt\u00f8mmeret i huset er felt vinteren 1814-1815. Vi har f\u00e5tt gjort en dendrokronologisk\nbestemmelse. Da vi lagde en ny d\u00f8r\u00e5pning i huset, fant vi en stokk som var hel\nhelt ut til barken. Vi skar av en skive og sendte den til NTNU i Trondheim. Der\nfinnes det oversikt over alle vekstsesonger p\u00e5 ulike steder i Norge gjennom\nhundrevis av \u00e5r, og de kunne fortelle n\u00e5r stokken var blitt hogd. <\/p>\n\n\n\n

Andre kilder\nhar v\u00e6rt folketellingen i 1801, Brandvalboka, generell historie og\nbygningshistorie. Aller mest kunnskap har jeg likevel f\u00e5tt av \u00e5 lese gamle\npapirer som min far Tore Noer har renskrevet og systematisert, til dels sammen\nmed Yngve Strand, og oversikter som faren min laget. Dette er bl.a.\nrettsdokumenter, brev, salgskontrakter. Jeg har ogs\u00e5 hatt stor nytte av \u00e5\nsnakke med Thore Desserud, Trond Nordby og Bj\u00f8rn Sverre Hol Haugen.
\nVidere nedstammer jeg fra folk som ikke kastet noen ting. Tunet er preget av at\njorda ble forpaktet bort fra siste verdenskrig. Det er derfor ikke bygd noen\nmoderne driftsbygninger, og de gamle er blitt st\u00e5ende.<\/p>\n\n\n\n

Hovedbygningen \u2013 en 200 \u00e5r gammel midtkammersbygning<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi ser p\u00e5 huset i dag, legger vi mest merke til den brune pynten, verandaen og utbyggene p\u00e5 taket. Dette er sveitserstils-elementer som ble satt p\u00e5 da sveitserstilen var h\u00f8yeste mote i 1860-\u00e5rene. Men vi kan pr\u00f8ve \u00e5 se for oss at vi tar vekk alt dette. Da kommer det fram en avlang, ganske enkel t\u00f8mmerbygning som ligger godt nedp\u00e5 en gr\u00e5steinsmur. Denne bygningstypen er en midtkammers-bygning. Dette var en hustype som ble sv\u00e6rt utbredt p\u00e5 flatbygdene p\u00e5 \u00d8stlandet fra 1700-tallet og framover. Den er annerledes enn eldre bygninger p\u00e5 \u00d8stlandet (den Agershusiske <\/strong>bygningstype). Den er annerledes enn \u00d8sterdalsstua, og midtkammersbygningen fikk aldri stor utbredelse i nordre del av Hedmark. Det kan ha v\u00e6rt et skifte rundt 1800. P\u00e5 \u00d8st-Nor ble det bygd en bygning 25 \u00e5r f\u00f8r som er helt ulik denne. P\u00e5 S\u00f8r-Botner er det en 1700-talls-bygning som er helt annerledes enn denne. Kanskje er dette en av de f\u00f8rste midtkammersbygningene i Brandval? Det vet vi ikke. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Grunnplan Halvorstun
Tegnet av Inger Noer etter riss av Tore Noer<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det\ntypiske for midtkammersbygningen erinngangen\nog at rommene er symmetrisk ordnet. Inngangen var alltid midt p\u00e5 den ene\nlangsida, hos oss p\u00e5 s\u00f8rsida, med Finnskogvegen rett nedenfor trappa. Huset er\nvirkelig bygd midt i trafikken! Typisk var inngangsd\u00f8ra ei dobbeltd\u00f8r, og\nman kom f\u00f8rst inn i ei forstue, som ikke var stor. Rett bak forstua var\ndet et ganske stort kammers, det er det som er midtkammerset. S\u00e5 var rommene\nordnet symmetrisk p\u00e5 begge sider av dette midtpartiet. Noen steder var det\nvanlig med ett stort rom p\u00e5 hver side, men her var det et stort rom p\u00e5 hver\nside og et smalt kammers bak. I det store rommet mot tunet var det ei grue, s\u00e5\ndette m\u00e5 ha v\u00e6rt oppholdsrommet og det rommet hvor de lagde mat. Hos oss er det\nei original gr\u00e5steinspipe, som hviler p\u00e5 grua. Seinere ble det behov for et\neget kj\u00f8kken. Det var vanlig at midtkammerset ble gjort om til kj\u00f8kken, og slik\nvar det ogs\u00e5 her. Kj\u00f8kkenet ble utvidet mot \u00f8st, og kammerset ble mindre. I\nbegynnelsen var det ikke gjennomgang mellom alle rommene. Da midtkammerset ble\nkj\u00f8kken, ble det ogs\u00e5 laget d\u00f8rer mellom flere av rommene. Fra forstua\ngikk det ei rett trapp opp til 2.etasje. <\/p>\n\n\n\n

De to sidekammersenehadde ulik bruk. Kammerset mot tunet\nble nok brukt som soverom. Farfaren min sa at han var f\u00f8dt i det kammerset, og\njentene som arbeidet her bodde i skapseng der. Kammerset som vender mot Tossenstun\nvar et skredder- og skomakerkammers. Det var vanlig at g\u00e5rdene fikk bes\u00f8k av\nomreisende h\u00e5ndverkere. De var en stund og lagde det som trengtes til de kom\nigjen neste gang. Det sto et stort bord der, og skredderen pleide \u00e5 sitte p\u00e5\ndet, med korslagte bein. <\/p>\n\n\n\n

Restaurering<\/strong>
Jeg vet ikke om huset var panelt eller ikke fra det ble bygd. Det var mest sannsynlig panelt innvendig. Jeg har lest om andre lignende hus fra den samme perioden hvor noen var panelt, andre ikke. Utvendig panel kan ha blitt satt p\u00e5 i 1860-\u00e5rene, da huset ble ombygd i sveitserstil. <\/p>\n\n\n\n

Da jeg flyttet hit sammen med min ex-mann Thore Desserud i 2001, ble vi fort klar over at noe m\u00e5tte gj\u00f8res med inne-temperaturen. I l\u00f8pet av ei kald nytt\u00e5rsnatt fr\u00f8s vannet til is i et glass som sto p\u00e5 gulvet i dagligstua. Gulvet i dagligstua var originalt, og noen planker var gjennomg\u00e5ende, 7,3m lange. De var lagt ved siden av hverandre og holdt sammen med spiker som var spisse i begge ender. Gulvet var eike-\u00e5dret, under 2-3 lag linoleum. Vi st\u00f8pte og isolerte under, og Thore freste ut til not og fj\u00f8r og laget ny fj\u00f8r av kryssfiner. S\u00e5 ble det gamle gulvet lagt ned igjen. Bjelkene som gulvet hvilte p\u00e5, l\u00e5 rett p\u00e5 hvit sand. Kanskje hadde de hentet den i Glomma? Da vi tok det opp, var gulvet uten r\u00e5te, med noen f\u00e5 unntak. I flere rom har vi avdekket mange lag maling. Det er sl\u00e5ende hvor sterke farger de brukte. Den eldste fargen i dagligstua var m\u00f8rk gr\u00f8nn, en yngre farge var en kraftig r\u00f8dfarge. Ogs\u00e5 i taket var det brukt farge, mest ulike bl\u00e5- og gr\u00e5farger. I kammerset mot tunet var det en m\u00f8rk, bl\u00e5-gr\u00f8nn farge. I kammerset mot vest har vi brukt opp igjen en klar gulfarge som vi fant p\u00e5 veggen. Nederst p\u00e5 veggen i dagligstua var det et bredt felt mot gulvet som var brun-malt, som sikkert skulle illudere en bred gulvlist.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skisse over klyngetunet p\u00e5 Hofoss i 1863 – fra en branntakst<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her er husene tilh\u00f8rende Halvorstun farget bl\u00e5tt og husene til Tossenstun er farget r\u00f8dt. De andre husene tilh\u00f8rer Norstun, Gammelstun, Reinholt Botner og Grundseth. B = butikken til Kolbj\u00f8rn Olsen.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Stiplet linje = antyder linjen for den gamle Finnskogvegen fra f\u00f8r 1870  \u2013 langs den prikkete linja mot vest          er det mer usikkert hvor vegen gikk –  etter Trond Nordby.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Stiplet linje = antyder linjen for\nden gamle Finnskogvegen fra f\u00f8r 1870  \u2013 langs\nden prikkete linja mot vest          er\ndet mer usikkert hvor vegen gikk –  etter\nTrond Nordby.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dobbeltstiplet linje =  antyder linjen til den n\u00e5v\u00e6rende Finnskogvegen\n(R\u00f8gdenvegen).<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kilde: Norske Bygder  Gl\u00e5mdal fra 1940-tallet. Tegnet ut av Tore Noer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvordan var det p\u00e5 Hofoss i 1815?<\/strong>
Hvem var det som bygde huset, og hvordan var det p\u00e5 Hofoss i 1815?
Vi kjenner ikke navnene til alle som bodde p\u00e5 Hofoss i 1815. Men vi vet hvem som bodde her i 1801, for da var det folketelling. I folketellingene er beboerne ordnet i husstander. Mannen st\u00e5r f\u00f8rst, og det er angitt om han er g\u00e5rdbruker (det skilles ikke p\u00e5 om han eier eller leier), husmann med jord eller uten jord eller noe annet. S\u00e5 st\u00e5r hans kone, barn og evt. annen familie. Tjenestefolk st\u00e5r ogs\u00e5 oppf\u00f8rt for hver husstand. I 1801 bodde det 89 personer p\u00e5 Hofoss fordelt p\u00e5 12 husstander. I 9 av husstandene er mannen g\u00e5rdbruker, mens det var 3 husmannsfamilier med jord. Vi ser ogs\u00e5 datidens eldreomsorg og sosialvesen: det bodde 3 eldre mennesker her, som var almisse-lemmer. To av dem hadde en s\u00f8nn p\u00e5 26 \u00e5r, \u00abhan er vanvittig og nyder almisse av sognet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

I Halvorstun bodde Peder Gundersen Hofoss og kona Kari, som kom fra Rustad. De er mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre. I 1801 hadde de 2 barn, senere fikk de 2 til. Mor til Peder bodde sammen med dem. De hadde 4 tjenestefolk, den yngste ei jente p\u00e5 16 \u00e5r, den eldste en mann p\u00e5 20 \u00e5r.
I 1815 var Hofoss et klyngetun. Selv om det bodde flere familier her, hadde de et felles tun, med husene hulter til bulter om hverandre. I 1815 var Peder 60 \u00e5r og Kari 45 \u00e5r. I Gammelstun, Nordstun og Tosstun bodde det yngre folk, de voksne var i 30-\u00e5rene, og de hadde sm\u00e5 barn. De som bodde her da, var ganske n\u00e6rt i slekt. Kona i Nordstun hette Olea og var f\u00f8dt i Gammelstun og var s\u00f8ster til Gunder, som drev der. Mor til Peder var f\u00f8dt i Nordstun. Jeg tenker meg at de m\u00e5 ha hatt et tett arbeidsfellesskap og sikkert mye annet felles, ogs\u00e5.

Hvem bygde huset?<\/strong>
Peder og Kari dukker opp fra historien fordi de bygde det huset som fortsatt er i daglig bruk her.
Som det ofte er i historien, vet vi ikke s\u00e5 mye om Kari, men Peder er en interessant person. Faren hans kom fra Tollerud og var driver i det som n\u00e5 er bruksnr. 1. Moren hans kom fra Nordstun. Han arvet Halvorstun etter faren. Vi har ikke noe bilde av ham, men vi vet at han hadde en stor, vakker h\u00e5ndskrift. Vi vet at han var velst\u00e5ende, for han ble kalt for Rike-Per. Han eide M\u00f8llerud, Tollerud, Nord-Botner, Viker, Svendsenga ved Glomma, en andel av Tr\u00f8en skog og noe annen skog, om ikke alt dette samtidig. Til eiendommen p\u00e5 Hofoss h\u00f8rte det m\u00f8lle, sag og stampebruk. Han m\u00e5 ha v\u00e6rt en ganske dominerende skikkelse her p\u00e5 Hofoss. Som 60-\u00e5ring i 1815 var han sikkert p\u00e5 toppen av sin makt og velde.
<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde: Inger viser bunaden til \u201dRike-Per\u201d i Andreas Noers skikkelse. Drakten er utl\u00e5nt av Bj\u00f8rn Sverre Hol Haugen.<\/em><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde :\u201dOlea Gj\u00f8lstad\u201d i Tale Noers skikkelse. Drakten er et taterkostyme brukt i teaterstykket Trollringen i Odal.<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Under Hofoss-dagen fikk vi bes\u00f8k av \u00abPeder\u00bb, if\u00f8rt en drakt som Rike-Per kan ha brukt til fest.
Drakten best\u00e5r av en lang linskjorte, en langermet vest i r\u00f8d ulldamask og en kjole (sid, utsvingt jakke) i bl\u00e5 ull, med mange knapper. Til dette hadde han en gul fl\u00f8yels knebukse og bl\u00e5 str\u00f8mper. Rundt halsen hadde han et fargerikt silket\u00f8rkle. Han kan ha hatt langt h\u00e5r, med et b\u00e5nd knyttet rundt, slik at det ble en \u00abpisk\u00bb i nakken. Dette var en typisk 1700-talls-drakt, kanskje litt umoderne i 1815, men fortsatt ganske staselig. Det var nemlig vanlig \u00e5 fortsette hele livet med den draktskikken som var moderne mens man var ung. I 1815 hadde ungdommen begynt med lange bukser og kortere jakker og krager som sto opp. Peder holdt p\u00e5 gamle-moten. Til hverdags gikk det nok mer i v\u00f8mm\u00f8l, kanskje hadde han ei skinnbukse.
<\/p>\n\n\n\n

Olea Gj\u00f8lstad og middelalderbaladene  fra Sol\u00f8r<\/strong>
Det eldste barnet til Peder og Kari var ei jente som het Olea, og hun kom ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k under Hofossdagen. Hun var 20 \u00e5r i 1815 og kledd i high fashion: en hel kjole i et lett stoff med livet like under bysten. Den var utringet og hadde lange, ganske trange ermer. P\u00e5 hodet hadde hun en rosa lue med blonde foran. Hun hadde h\u00e5ret i en topp inni lua, med l\u00f8se kr\u00f8ller foran. Moren hennes kan ha hatt en drakt som minner om Sol\u00f8r Odals-bunaden, men Olea fulgte nok den nye draktmoten.
Olea var ei ung jente i 1815, men det skulle vise seg at hun var ei dame med atskillig bein i nesa. I 1815 var det bryllup her p\u00e5 Hofoss. Olea giftet seg med Arne Torstensen fra Gj\u00f8lstad og flyttet dit. Faren hans d\u00f8de tidlig, s\u00e5 de to unge m\u00e5tte ta mye ansvar med drifta av g\u00e5rden. De fikk 4 barn, men etter f\u00e5 \u00e5r druknet Arne i Glomma. Olea hadde vel vist seg som en dugandes person, for hun fikk sitte i uskiftet bo og drive g\u00e5rden videre. Senere fikk hun en svigers\u00f8nn som hun ikke kan ha hatt stor tiltro til, for hun skj\u00f8tet g\u00e5rden direkte over til et barnebarn.
Grunnen til at Olea ikke er blitt borte i historiens m\u00f8rke, er noen sanger. Sommeren 1864 var Ludvig Mathias Lindemann i Sol\u00f8r. Han samlet folkemusikk, og n\u00e5 ville han vite om det var noen i Grue prestegjeld som kunne gamle sanger. Han skrev ned 23 middelalderballader fra Sol\u00f8r. 8 av dem var det Olea Gj\u00f8lstad som sang for ham, nesten 70 \u00e5r gammel. Sinikka Langeland har tatt tak i dette materialet og har gitt ut alle 23 balladene p\u00e5 en CD som heter \u00abStrengen var af r\u00f8de guld\u00bb. Vi kan jo tenke oss at Olea gikk mellom husene her p\u00e5 Hofoss og sang, da hun vokste opp.<\/p>\n\n\n\n

Peder ble s\u00e5 rik at han ble kalt Rike-Per<\/strong>
Hvordan Peder kunne bli s\u00e5 rik, er begravd i historiens m\u00f8rke, men basert p\u00e5 generell historisk kunnskap, kan vi gjette.
Huset er bygd etter nedgangs- og trengselstid,- det er egentlig utrolig at han la i vei med dette byggearbeidet akkurat da.
Vi vet at han overtok en del eiendom etter faren, Gunder Svenningsen. Utover p\u00e5 1700-tallet begynte skogen \u00e5 f\u00e5 kommersiell verdi. Byborgere kj\u00f8pte opp g\u00e5rder med tilh\u00f8rende skog. De var ofte ikke s\u00e5 interessert i jordbruket, som sjelden kastet mer av seg enn det som trengtes for \u00e5 f\u00f8 de som bodde p\u00e5 g\u00e5rden, men skogen var interessant. Ofte var det derfor slik at de lokale b\u00f8ndene fortsatt bodde p\u00e5 g\u00e5rdene og drev jorda, selv om eiendommen var eid av en fjern riking i byen. I v\u00e5rt omr\u00e5de eide Anker-familien mye skog, det samme gjorde Mathisen-familien. En Dorothea Lachmann eide p\u00e5 Hofoss. En Rosenkrantz kj\u00f8pte bruksnr. 1 tidlig p\u00e5 1800-tallet. Det var hektisk aktivitet. Skasvassdraget ble bygd ut, det ble anlagt dammer for fl\u00f8ting. I 1810 ble det bygd ny \u00c5flodam, av Rosenkrantz, Mathiesen, Collet og det Ankerske fideikomiss. Grunnleia til b\u00f8ndene p\u00e5 Hofoss var 4 t\u00f8nner godt salt.
Lokale b\u00f8nder var sikkert ogs\u00e5 med p\u00e5 oppgangstidene, og Peder kan ha gjort gode penger p\u00e5 skogbruket. Spesielt fra 1790 var det stor fortjeneste p\u00e5 trelast. Men det var urolige tider i Europa, Napoleonskrigene raste og i tumultene mellom stormaktene havnet Danmark-Norge p\u00e5 Napoleons side. <\/p>\n\n\n\n

Krig, u\u00e5r og ny oppgang<\/strong>
I 1807 innf\u00f8rte britene blokkade av norsk handel med utlandet, og det ble br\u00e5stopp i trelasthandelen, matmangel og d\u00e5rlige tider. Fra 1809 ble det gjort unntak for noen viktige varer, bl.a. trelast, og det ble ny oppsving. I samme periode var det flere u\u00e5r, i 1808, 1811 og i 1812. Potetene fr\u00f8s ved St.Hans-tider ett \u00e5r, st\u00e5r det i Brandvalboka, et annet \u00e5r slo avlingene feil pga t\u00f8rke. Det var kornmangel og sult, og mange d\u00f8de. Vi vet ikke hvordan de klarte seg her p\u00e5 Hofoss, men de spiste nok barkebr\u00f8d her, ogs\u00e5. (Det er oppskrift i Brandvalboka, for den som vil pr\u00f8ve). Det var mange arbeidsoperasjoner for \u00e5 lage barkemelet og det smakte vondt: \u00abhar en meget bitter og sammensnerpende smag\u00bb st\u00e5r det i Brandvalboka. Kanskje hadde Rike-Per forbindelser gjennom trelasthandelen, kanskje fikk han tak i noe mat-korn, kanskje ikke.
Det var krig i 1808 og i 1814. I 1808, etter slaget p\u00e5 Trangen, var et stort antall soldater forlagt p\u00e5 g\u00e5rder i Kongsvingerdistriktet i mange m\u00e5neder. Vi vet at sv\u00e6rt mange av dem d\u00f8de av smittsomme sykdommer, som blodgang og forr\u00e5tnelsesfeber (dysenteri og flekktyfus). Dette gikk ogs\u00e5 hardt utover sivilbefolkningen.
Men i 1814 var det slutt p\u00e5 de d\u00e5rlige tidene. Det ble fred og ny optimisme.
Folketallet i Norge hadde g\u00e5tt tilbake fram mot 1815, men n\u00e5 gjorde folketallet et hopp framover. Det kom viktige framskritt, ikke minst i jordbruket. Man begynte med gr\u00f8fting, med \u00e5 bygge steinfj\u00f8s, og ikke minst ble potet-dyrking mer utbredt. Et framskritt for folkehelsen var at det ble innf\u00f8rt obligatorisk koppe-vaksine.
Jeg vet ikke hvordan det var i 1815, men i 1865 var det i Halvorstun 2 hester, 8 kuer, 6 sauer og 3 svin. Fra tidlig p\u00e5 1800-tallet ble det vanlig \u00e5 anlegge prydhager med blomster. Kj\u00f8kkenhager var ikke vanlig. Inne var det noks\u00e5 enkelt, bl.a. var det noks\u00e5 lite m\u00f8bler p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet. Matstellet var ogs\u00e5 enkelt: kosten besto for det meste av graut og velling, melkemat, potet og flatbr\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde: Ragnhild Rustad Noer (1856-1937)              <\/em><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde:    Martin Noer 1856-1924<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde: Oliver Noer (1883-1972)<\/em>
Ragnhild og Martins s\u00f8nn             <\/em>
Tores onkel – neste eier<\/em><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bilde:    Tore (1925-2013) og Kari  (1934-2013) Noer<\/em>
Ingers foreldre \u2013 neste eiere<\/em>
Tore er Olivers nev\u00f8<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hvordan gikk det videre?<\/strong>
1831 solgte Peder til sine s\u00f8nner Gunder (Tollerud med noe annen skog) og Ole (alt annet, inkl. Halvorstun). I 1861 gikk Ole konkurs. G\u00e5rden og innboet ble solgt til en som bodde her kort tid. Fra 1864 til 1877 eide Peder Halvorsen Noer og Berntine Gurine Rustad Halvorstun. Det kan ha v\u00e6rt de som bygde om huset i den nye sveitserstilen, som Gunther Schussler brakte til distriktet. Min oldemor Ragnhild Rustad arvet g\u00e5rden i 1877, 21 \u00e5r gammel, og med henne kom Rike-Per-slekta tilbake. Hun giftet seg med Martin Noer fra \u00d8st-Nor, og slik kom Noer-navnet til Halvorstun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Program Tema for dagen – Halvorstun Hofoss p\u00e5 1800-tallet Inger Noers k\u00e5seri p\u00e5 Hofossdagen 27. juni 2015 I den lille historieforeningen p\u00e5 Hofoss har vi s\u00e5 langt hatt mye \u00e5 ta av n\u00e5r det gjelder emner for Hofossdagen. I \u00e5r bestemte vi at tema skulle v\u00e6re hovedbygningen  i Halvorstun, hvor…<\/p>\n

Continue reading<\/span><\/i><\/a> <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"templates\/template-onecolumn.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-880","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/880","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=880"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/880\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1409,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/880\/revisions\/1409"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=880"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}