{"id":886,"date":"2020-01-04T17:08:15","date_gmt":"2020-01-04T16:08:15","guid":{"rendered":"http:\/\/172.105.75.139\/?page_id=886"},"modified":"2026-03-15T11:15:29","modified_gmt":"2026-03-15T10:15:29","slug":"hofossdagen-2014-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/?page_id=886","title":{"rendered":"Hofossdagen – 2014"},"content":{"rendered":"\n

Tekst av Halvor Noer<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hofossdagen ble arrangert for tredje gang p\u00e5 T\u00e6sstutunet og i T\u00e6sstul\u00e5ven 28. juni 2014. Det var et historisk k\u00e5seri av Bj\u00f8rn Langnes, som er satt inn som egen artikkel her i bladet. Det var en fotoutstilling med gamle Hofossbilder. Bl.a. var det imponerende mange flotte avfotograferinger av maleren Lindbloms malerier fra 30-\u00e5rene av gardene p\u00e5 Hofoss. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dag Kjensjord, f. 1947<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dag\nKjensjord \u00f8nsket velkommen og redegjorde for Historieforeningens virksomhet. En\norganisasjonsplan er vedtatt. Foreningen ledes n\u00e5 av f\u00f8lgende personer:<\/p>\n\n\n\n

Dag Kjensjord leder, Inger Noer sekret\u00e6r, Sigmund Engdal kasserer, Thor Olsen ansvarlig for Hofossdagen, Erlend Strand redakt\u00f8r for hjemmesida, Toril Henriksen ansvarlig for service p\u00e5 arrangementer, Jon Foss bilderedakt\u00f8r, Tor Aarstad utvandringshistorie og Inger-Johanne Beck.<\/p>\n\n\n\n

Hofoss skanse fra 1600- og 1700-tallet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

av Bj\u00f8rn Langnes<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fra Bj\u00f8rns k\u00e5seri p\u00e5 Hofossdagen 28. juni 2014.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"\/
Bj\u00f8rn Langnes f. 1940<\/em> <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Krigshendelser ved grensen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Den nordiske sju\u00e5rskrigen 1563-1570<\/li>\n\n\n\n
  • Hamar domkirke brent og \u00f8delagt av svenskene i 1567<\/li>\n\n\n\n
  • Kalmarkrigen 1611-1613<\/li>\n\n\n\n
  • Skottetoget i Gudbrandsdalen i 1612<\/li>\n\n\n\n
  • Hannibalfeiden 1643-1645<\/li>\n\n\n\n
  • Krabbekrigen 1657-1658<\/li>\n\n\n\n
  • Bjelkefeiden 1658-1660<\/li>\n\n\n\n
  • Gyldenl\u00f8vefeiden 1675-1679<\/li>\n\n\n\n
  • Den store nordiske krig 1709-1720<\/li>\n\n\n\n
  • Karl 12`f\u00f8rste felttog i Norge 1716<\/li>\n\n\n\n
  • Karl 12`andre felttog i Norge 1718<\/li>\n\n\n\n
  • Fl\u00e5teranet i K\u00f8benhavn 1807<\/li>\n\n\n\n
  • Grensekrigen Norge-Sverige 1807-1808<\/li>\n\n\n\n
  • Grensekrigen Norge-Sverige 1814<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Veien fra Sverige og inn i s\u00f8r-\u00f8stlige deler av indre \u00d8stlandet\ner veien over 12-milskogen inn i Norge ved Vermundsj\u00f8en. Den delte seg og gikk\nover Trangen mot Balteb\u00f8l og Flisa. Den andre kom ned ved R\u00f8gden, der den m\u00f8tte\nveien fra \u00d8stmark. S\u00e5 gikk den fra Svullrya mot Hofoss og videre mot Berga\nkirke ved Roverud. I Reichweins kopibok fra 1653 er Hofoss nevnt, og det m\u00e5 jo\nha v\u00e6rt plyndringstokt her f\u00f8r 1600.<\/p>\n\n\n\n

    I omtale av Kalmarkrigen 1611-12 er ikke Hofoss nevnt. Det\nvar i 1612 Skottetoget kom nedover Gudbrandsddalen.<\/p>\n\n\n\n

    Hannibalsfeiden\n1643-45<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    11. sept. 1644 meldte foged Cristen Jensen til Kjeld Stub at\nca. 100 svensker og finner begynte \u00e5 r\u00f8ve og plyndre i Grue. De hadde nylig forjaget<\/em> vakten ved Hofoss og tatt med\nseg 100 stk fe, hester, kl\u00e6r og kobber til 200 rdl. verdi \u2013 skutt 2 skiltvakter\nog 2 b\u00f8nder. De ga ikke mannfolk kvarter, men drepte dem, tok fra dem kl\u00e6rne og\nlot dem s\u00e5 ligge som andre Bester<\/em> p\u00e5\nmarken. <\/p>\n\n\n\n

    Fogden var derfor redd for at b\u00f8ndene skulle r\u00f8mme sin vei,\nhvis de ikke fikk hjelp fra andre bygdelag. Hele allmuen i Grue og Hof var opbudt. <\/em>Til de to pass i Grue innmeldte\nhan at det l\u00e5 120 mann p\u00e5 vakt ved Berger i Grue og ved Berger ved Hofoss. <\/p>\n\n\n\n

    Den svenske\nstyrke, som han hadde meldt om 2 dager f\u00f8r, skulle ha best\u00e5tt av 100 mann.\nFogden trodde at en bonde som f\u00f8rst ble tatt til fange, men slapp fra det med\nlivet, m\u00e5tte ha r\u00f8pet b\u00f8ndenes gjemmesteder i skogen.<\/p>\n\n\n\n

    Kaptein\nMichetets ble f\u00f8rst sendt til Berger i Sol\u00f8r \u2013 om i Grue eller Brandval, lar\nseg ikke sikkert avgj\u00f8re. Dog sannsynligvis i Brandval, hvor kompaniet l\u00e5 i ca\n6 uker, og der  oppf\u00f8rte de og forbedret\nen skanse. Det m\u00e5 jo ha v\u00e6rt Hofoss. Hvoretter det i midten av november ble\ntrukket nedover til Vinger igjen og deltagelse i angrepet p\u00e5 Morast skanse.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \n
    \"\"
    Kart over Hofoss skanse<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
    \n
    \"\"\/
    Kart over samme omr\u00e5det i dag. Krysset markere plassen for Kvarteret\/Vakten.Scannes.<\/em> <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

    Krabbekrigen\n1657-1658<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Reichwein\nforeslo den 4\/1 1654 \u00e5 utbedre og anlegge forhugninger blant annet ved Berger\nkirke i Brandval, ved Marcheskaug<\/em> i\nGrue, ved Tolvmilskogen med de tre herv\u00e6rende veier til Balteb\u00f8l, Berger \u2013\n\u00d8deg\u00e5rd og p\u00e5 Flisa elv. <\/p>\n\n\n\n

    H\u00e6ren var\nsterkt redusert, s\u00e5 det var ikke store styrker til disposisjon. Fra begynnelsen\nav 1650 stilte Akershus len bare 8 kompanier \u2013 300 mann p\u00e5 hver. For \u00f8vrig\nm\u00e5tte man bygge p\u00e5 den hjelp en kunne f\u00e5 av de opbudte<\/em> b\u00f8nder. En hjelp som i tider p\u00e5 ingen m\u00e5te var verdil\u00f8s,\nspesielt som grenseforsvar og bevoktningstjeneste. Disse skulle v\u00e6re bev\u00e6pnet,\nv\u00e5pnene var nok ikke f\u00f8rsteklasses, men mannskapene hadde for det meste v\u00e6rt\nute i Hannibalsfeiden 1644-1645 og var vant med feltliv.<\/p>\n\n\n\n

    Det ble\nforlagt et \u00bd kompani i Brandval og et \u00bd kompani ved Marcheschaug<\/em> i Grue. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt ca 150 mann ved Hofoss skanse i\n1657-1660.<\/p>\n\n\n\n

    I 1657 ble\ndet satt i gang utbedringer av Vinger skanse og tilliggende skanser, utenverk\nog forhugninger. Det ble levert 100 hjulb\u00e5rer, 88 spader og 10 hakker fra\nAkershus. Det ser ut som at ogs\u00e5 Hofoss skanse ble utbedret da.<\/p>\n\n\n\n

    Hofoss skanse ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt bemannet fra 1656 til 1662. I denne perioden skal det ha v\u00e6rt mange plyndringer p\u00e5 norsk side. Det var svensker og grupper av svenske finner. I februar 1659 kom en flokk svenske finner over grensen ved Grue og plyndret en rekke g\u00e5rder, tok alt og hogg sund d\u00f8rer og vinduer i husene. Det de ikke kunne f\u00e5 med seg ble \u00f8delagt eller brent.   <\/p>\n\n\n\n

    Ved\ntingvitne av 5\/3 1659 og 20\/6 1660 i Grue nevnes f\u00f8lgende g\u00e5rder som plyndret: Mj\u00f8lnerud, Torstensrud, Mosegrein, Berger,\nLundby, Haarstad, M\u00f8ystad, Gaard, Vaaler, Tostensboll (T\u00f8skeb\u00f8l?), Kverner,\nPiksrud, Hveberg, Rams\u00f8ien og Skaara <\/em>\u2013 15 g\u00e5rder. Det er ogs\u00e5 nevnt Torderud, Grinder, S\u00e6tre, Skyberg og Lier<\/em>,\nmen disse har nok sluppet litt lettere fra det. Borderud, Kingelsrud og Kj\u00f8lset <\/em>er ogs\u00e5 nevnt. <\/p>\n\n\n\n

    Landvakten\nhadde 5 posteringer besatt i 1662. Det er mulig at det var Vestmarka,\nAustmarka, Hernes, Flisa og Hofoss. Langs hovedveien Magnor \u2013 Vinger var det\nflere posteringer og forhugninger.<\/p>\n\n\n\n

    Det har v\u00e6rt\nflere plyndringstokt utf\u00f8rt av svenske b\u00f8nder og finner. Det har vesentlig\nforeg\u00e5tt i omr\u00e5dene langs de 4 innmarsjveiene: Vestmarka, Magnor, Austmarka og\nGrue.<\/p>\n\n\n\n

    42 plyndrede g\u00e5rder p\u00e5 Austmarka og Eidskog: Snare, Pramhus, Fagernes, Kolbj\u00f8rnsrud, Kolbj\u00f8rnstrand, Karterud, Svensrud, Haakerud, \u00d8stgaarden, Br\u00f8db\u00f8l, Utgaarden, Rosterud, to Nesgaarder, Ilag, Nevjen,Skotterud, Reppeshus, Magnor, Rud, Midskog, Matrand, Kj\u00e6rstad, Kapstad, Skj\u00f8rberg, Kisen, Skinpungrud, Jerpset, Bj\u00f8rnstad, R\u00f8dberg, Fjeld-g\u00e5rder, Jerpset, Aasteb\u00f8l, Snesb\u00f8l, Tob\u00f8l, Stangnes, Ingelsrud, Kulblik, Ramb\u00f8l, Almenningen og Lj\u00f8ner.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    \n
    \n
    \"\"
    Kart<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
    \n
    \"\"
    Yngve Strand om posteringen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

    Hofoss\nskanse etter 1700<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Det er\nvanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 hendelser, da det er b\u00e5de sivile plyndringstokt og milit\u00e6re\ntrefninger. Milit\u00e6rt vakthold var det nok i forbindelse med kriger\nSverige-Norge.<\/p>\n\n\n\n

    Den store nordiske krig 1709-1720<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    I 1709\nbesettes Hofoss skanse og i 1710 er Hofoss besatt med 30 mann. I 1711 ble det\nplyndret g\u00e5rder p\u00e5 Austmarka og i Eidskogen. <\/p>\n\n\n\n

    I 1717 var\ndet samlet betydelige styrker p\u00e5 norsk side. Det var nok p\u00e5 grunn av at Karl 12\nvar ved Eda i 1716, men han hadde for f\u00e5 folk, s\u00e5 han gikk over Glomma lenger\ns\u00f8r og trakk seg senere tilbake fra Etterstadsletta. Mange trodde at han kunne\ngj\u00f8re et hurtig angrep. Eda skanse, som n\u00e5 hadde g\u00e5tt i forfall, ble rustet opp\nigjen. Det fant ikke sted noen krigshandlinger i Vingerstraktene i 1717.<\/p>\n\n\n\n

     I1717 ble Hofoss postering bemannet av\nlanddragoner fra Hedmark som etter hvert ble byttet ut med bondevakter. Det ble\nhastig bestemt at et helt regiment skulle til Kongsvinger-avsnittet. I l\u00f8pet av\n19 dager var regimentet p\u00e5 plass og landdragonene ble sendt hjem. Ved Hofoss\nsto 100 mann av Hedmark-\u00d8sterdalske gamle reservekompani. I tilfelle angrep var\ndet gitt ordre om at b\u00f8nder skulle flytte innenfor posteringene og (avlinger p\u00e5\n?) \u00e5ker og eng skulle \u00f8delegges.<\/p>\n\n\n\n

    I januar\n1718 var det p\u00e5 Hofoss 1 lt. m\/2 underoffiserer, 1 tambur og 36 mann. <\/p>\n\n\n\n

    I 1719 etter\nKarl 12`d\u00f8d var det ikke noe \u00e5 frykte fra Sverige.<\/p>\n\n\n\n

    Etter 1720\nhadde Norge fred med Sverige i lang tid \u2013 praktisk talt helt til 1807.\nSvenskene lot i denne fredsperioden sin sperrefestning Eda skanse<\/em> forfalle, mens den norske Kongsvinger festning<\/em> ble vedlikeholdt hele tiden.<\/p>\n\n\n\n

    I 1808 ble\nHofoss skanse besatt \u2013 antagelig med noe f\u00e5 soldater.<\/p>\n\n\n\n

    I 1814 sto\ndet en feltvakt p\u00e5 Hofoss p\u00e5 50 mann. Bak denne l\u00e5 det 2 kompanier ved Roverud.<\/p>\n\n\n\n

    Jeg vil\nanbefale Historielget \u00e5 kontakte Statsarkivet p\u00e5 Hamar (Sandberg) og g\u00e5 inn i\nTingb\u00f8kene om rettsaker og erstatninger etter plyndringer \u2013 sivile s\u00e5 vel som\nmilit\u00e6re hendelser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Tekst av Halvor Noer Hofossdagen ble arrangert for tredje gang p\u00e5 T\u00e6sstutunet og i T\u00e6sstul\u00e5ven 28. juni 2014. Det var et historisk k\u00e5seri av Bj\u00f8rn Langnes, som er satt inn som egen artikkel her i bladet. Det var en fotoutstilling med gamle Hofossbilder. Bl.a. var det imponerende mange flotte avfotograferinger…<\/p>\n

    Continue reading<\/span><\/i><\/a> <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"templates\/template-onecolumn.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-886","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/886","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=886"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/886\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1423,"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/886\/revisions\/1423"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.hofosshistorieforening.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=886"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}