Hofossdagen – 2014

Tekst av Halvor Noer

Hofossdagen ble arrangert for tredje gang på Tæsstutunet og i Tæsstulåven 28. juni 2014. Det var et historisk kåseri av Bjørn Langnes, som er satt inn som egen artikkel her i bladet. Det var en fotoutstilling med gamle Hofossbilder. Bl.a. var det imponerende mange flotte avfotograferinger av maleren Lindbloms malerier fra 30-årene av gardene på Hofoss.

Dag Kjensjord, f. 1947

Dag Kjensjord ønsket velkommen og redegjorde for Historieforeningens virksomhet. En organisasjonsplan er vedtatt. Foreningen ledes nå av følgende personer:

Dag Kjensjord leder, Inger Noer sekretær, Sigmund Engdal kasserer, Thor Olsen ansvarlig for Hofossdagen, Erlend Strand redaktør for hjemmesida, Toril Henriksen ansvarlig for service på arrangementer, Jon Foss bilderedaktør, Tor Aarstad utvandringshistorie og Inger-Johanne Beck.

Hofoss skanse fra 1600- og 1700-tallet

av Bjørn Langnes

Fra Bjørns kåseri på Hofossdagen 28. juni 2014.

Bjørn Langnes f. 1940

Krigshendelser ved grensen

  • Den nordiske sjuårskrigen 1563-1570
  • Hamar domkirke brent og ødelagt av svenskene i 1567
  • Kalmarkrigen 1611-1613
  • Skottetoget i Gudbrandsdalen i 1612
  • Hannibalfeiden 1643-1645
  • Krabbekrigen 1657-1658
  • Bjelkefeiden 1658-1660
  • Gyldenløvefeiden 1675-1679
  • Den store nordiske krig 1709-1720
  • Karl 12`første felttog i Norge 1716
  • Karl 12`andre felttog i Norge 1718
  • Flåteranet i København 1807
  • Grensekrigen Norge-Sverige 1807-1808
  • Grensekrigen Norge-Sverige 1814

Veien fra Sverige og inn i sør-østlige deler av indre Østlandet er veien over 12-milskogen inn i Norge ved Vermundsjøen. Den delte seg og gikk over Trangen mot Baltebøl og Flisa. Den andre kom ned ved Røgden, der den møtte veien fra Østmark. Så gikk den fra Svullrya mot Hofoss og videre mot Berga kirke ved Roverud. I Reichweins kopibok fra 1653 er Hofoss nevnt, og det må jo ha vært plyndringstokt her før 1600.

I omtale av Kalmarkrigen 1611-12 er ikke Hofoss nevnt. Det var i 1612 Skottetoget kom nedover Gudbrandsddalen.

Hannibalsfeiden 1643-45

11. sept. 1644 meldte foged Cristen Jensen til Kjeld Stub at ca. 100 svensker og finner begynte å røve og plyndre i Grue. De hadde nylig forjaget vakten ved Hofoss og tatt med seg 100 stk fe, hester, klær og kobber til 200 rdl. verdi – skutt 2 skiltvakter og 2 bønder. De ga ikke mannfolk kvarter, men drepte dem, tok fra dem klærne og lot dem så ligge som andre Bester på marken.

Fogden var derfor redd for at bøndene skulle rømme sin vei, hvis de ikke fikk hjelp fra andre bygdelag. Hele allmuen i Grue og Hof var opbudt. Til de to pass i Grue innmeldte han at det lå 120 mann på vakt ved Berger i Grue og ved Berger ved Hofoss.

Den svenske styrke, som han hadde meldt om 2 dager før, skulle ha bestått av 100 mann. Fogden trodde at en bonde som først ble tatt til fange, men slapp fra det med livet, måtte ha røpet bøndenes gjemmesteder i skogen.

Kaptein Michetets ble først sendt til Berger i Solør – om i Grue eller Brandval, lar seg ikke sikkert avgjøre. Dog sannsynligvis i Brandval, hvor kompaniet lå i ca 6 uker, og der  oppførte de og forbedret en skanse. Det må jo ha vært Hofoss. Hvoretter det i midten av november ble trukket nedover til Vinger igjen og deltagelse i angrepet på Morast skanse.

Kartskisse fra 1717. Åflodammen er bygd på et senere tidspunkt. (Se Brandvalitten nr 1 2008 side 18.)
Kart over samme området i dag. Krysset markere plassen for Kvarteret/Vakten.Scannes.

Krabbekrigen 1657-1658

Reichwein foreslo den 4/1 1654 å utbedre og anlegge forhugninger blant annet ved Berger kirke i Brandval, ved Marcheskaug i Grue, ved Tolvmilskogen med de tre herværende veier til Baltebøl, Berger – Ødegård og på Flisa elv.

Hæren var sterkt redusert, så det var ikke store styrker til disposisjon. Fra begynnelsen av 1650 stilte Akershus len bare 8 kompanier – 300 mann på hver. For øvrig måtte man bygge på den hjelp en kunne få av de opbudte bønder. En hjelp som i tider på ingen måte var verdiløs, spesielt som grenseforsvar og bevoktningstjeneste. Disse skulle være bevæpnet, våpnene var nok ikke førsteklasses, men mannskapene hadde for det meste vært ute i Hannibalsfeiden 1644-1645 og var vant med feltliv.

Det ble forlagt et ½ kompani i Brandval og et ½ kompani ved Marcheschaug i Grue. Det må ha vært ca 150 mann ved Hofoss skanse i 1657-1660.

I 1657 ble det satt i gang utbedringer av Vinger skanse og tilliggende skanser, utenverk og forhugninger. Det ble levert 100 hjulbårer, 88 spader og 10 hakker fra Akershus. Det ser ut som at også Hofoss skanse ble utbedret da.

Hofoss skanse ser ut til å ha vært bemannet fra 1656 til 1662. I denne perioden skal det ha vært mange plyndringer på norsk side. Det var svensker og grupper av svenske finner. I februar 1659 kom en flokk svenske finner over grensen ved Grue og plyndret en rekke gårder, tok alt og hogg sund dører og vinduer i husene. Det de ikke kunne få med seg ble ødelagt eller brent.   

Ved tingvitne av 5/3 1659 og 20/6 1660 i Grue nevnes følgende gårder som plyndret: Mjølnerud, Torstensrud, Mosegrein, Berger, Lundby, Haarstad, Møystad, Gaard, Vaaler, Tostensboll (Tøskebøl?), Kverner, Piksrud, Hveberg, Ramsøien og Skaara – 15 gårder. Det er også nevnt Torderud, Grinder, Sætre, Skyberg og Lier, men disse har nok sluppet litt lettere fra det. Borderud, Kingelsrud og Kjølset er også nevnt.

Landvakten hadde 5 posteringer besatt i 1662. Det er mulig at det var Vestmarka, Austmarka, Hernes, Flisa og Hofoss. Langs hovedveien Magnor – Vinger var det flere posteringer og forhugninger.

Det har vært flere plyndringstokt utført av svenske bønder og finner. Det har vesentlig foregått i områdene langs de 4 innmarsjveiene: Vestmarka, Magnor, Austmarka og Grue.

42 plyndrede gårder på Austmarka og Eidskog: Snare, Pramhus, Fagernes, Kolbjørnsrud, Kolbjørnstrand, Karterud, Svensrud, Haakerud, Østgaarden, Brødbøl, Utgaarden, Rosterud, to Nesgaarder, Ilag, Nevjen,Skotterud, Reppeshus, Magnor, Rud, Midskog, Matrand, Kjærstad, Kapstad, Skjørberg, Kisen, Skinpungrud, Jerpset, Bjørnstad, Rødberg, Fjeld-gårder, Jerpset, Aastebøl, Snesbøl, Tobøl, Stangnes, Ingelsrud, Kulblik, Rambøl, Almenningen og Ljøner.

En kultursti går nå opp til posteringen. Her gjorde Yngve Strand sine utgravinger. Brandvalitten 1 2008
Noen av Yngve Strands funn på Hofoss postering..Bl.a. fant han kniver, mynter og kuler.Brandvalitten 1 2008

Hofoss skanse etter 1700

Det er vanskelig å fastslå hendelser, da det er både sivile plyndringstokt og militære trefninger. Militært vakthold var det nok i forbindelse med kriger Sverige-Norge.

Den store nordiske krig 1709-1720

I 1709 besettes Hofoss skanse og i 1710 er Hofoss besatt med 30 mann. I 1711 ble det plyndret gårder på Austmarka og i Eidskogen.

I 1717 var det samlet betydelige styrker på norsk side. Det var nok på grunn av at Karl 12 var ved Eda i 1716, men han hadde for få folk, så han gikk over Glomma lenger sør og trakk seg senere tilbake fra Etterstadsletta. Mange trodde at han kunne gjøre et hurtig angrep. Eda skanse, som nå hadde gått i forfall, ble rustet opp igjen. Det fant ikke sted noen krigshandlinger i Vingerstraktene i 1717.

 I1717 ble Hofoss postering bemannet av landdragoner fra Hedmark som etter hvert ble byttet ut med bondevakter. Det ble hastig bestemt at et helt regiment skulle til Kongsvinger-avsnittet. I løpet av 19 dager var regimentet på plass og landdragonene ble sendt hjem. Ved Hofoss sto 100 mann av Hedmark-Østerdalske gamle reservekompani. I tilfelle angrep var det gitt ordre om at bønder skulle flytte innenfor posteringene og (avlinger på ?) åker og eng skulle ødelegges.

I januar 1718 var det på Hofoss 1 lt. m/2 underoffiserer, 1 tambur og 36 mann.

I 1719 etter Karl 12`død var det ikke noe å frykte fra Sverige.

Etter 1720 hadde Norge fred med Sverige i lang tid – praktisk talt helt til 1807. Svenskene lot i denne fredsperioden sin sperrefestning Eda skanse forfalle, mens den norske Kongsvinger festning ble vedlikeholdt hele tiden.

I 1808 ble Hofoss skanse besatt – antagelig med noe få soldater.

I 1814 sto det en feltvakt på Hofoss på 50 mann. Bak denne lå det 2 kompanier ved Roverud.

Jeg vil anbefale Historielget å kontakte Statsarkivet på Hamar (Sandberg) og gå inn i Tingbøkene om rettsaker og erstatninger etter plyndringer – sivile så vel som militære hendelser.

Comments are closed.